??den råa verkligheten precis som jag föreställer mig att det var?
En studie av Torsten Nilssons ?Crucifigatur? fra en utøvers perspektiv
Bakgrunnen for dette prosjektet henger sammen med at min orgellærer, professor Hans-Ola Ericsson, introduserte meg for ?Magnificat?, et av orgelstykkene til den svenske komponisten Torsten Nilsson (1920-1999). Musikken til Nilsson tiltalte meg, og jeg ønsket derfor å innstudere flere av hans stykker. I denne oppgaven ser jeg nærmere på et av stykkene fra samlingen ?Septem Improvisationes pro organo?, langfredagsstykket ?Crucifigatur?, skrevet i 1968. I oppgavens introduksjonsdel spør jeg meg om det er mulig å identifisere en egen framføringspraksis for stykket, og om elementer herfra også kan være passende for andre orgelstykker av Nilsson. Ett av målene for prosjektet er å se hvordan min egen interpretasjon blir preget av den kunnskapen jeg tilegner meg: Hvordan kan jeg skape en personlig tolkning som likevel er forankret i den interpretatoriske tradisjonen? Etter en generell beskrivelse av 1960-tallet som musikkhistorisk kontekst, og en biografisk del om Torsten Nilsson, ser jeg nærmere på de ulike kildene og metodene jeg har valgt å benytte meg av i denne kunstneriske forskningen. Foruten analyser av selve partituret, har jeg også analysert innspillinger av ?Crucifigatur? og spilletimer med anerkjente tolkere av Nilssons musikk: Hans-Ola Ericsson og Erik Boström. I teorikapitlet beskriver jeg ulike innfallsvinkler til begrepene ?framføringspraksis? og ?musikalsk interpretasjon?, og gjør rede for framveksten av den moderne notasjonen, som vi kan finne eksempler på i ?Crucifigatur?. Min egen innspilling av stykket, som er det klingende resultatet av prosjektet, blir analysert i lys av disse andre kildene.