Varsling ved snøskred
Dagens varslingsrutiner er en vel innarbeidet rutine som går i en kjede fra den som først oppdager skredfaren till att vegen stengs. Dette er en rutine som fungerer godt og trenger ingen forandring. Når det gjelder beredskapsplanenes utforming så er funksjonskontraktene for Tromsø og for Lyngen, heretter bare kalt Tromsø og Lyngen, nesten like. Det som skiller seg ut er att vedleggsdelen i Tromsø er bedre skrevet enn den som finnes i Lyngen. I vedleggsdelen i Lyngen er det byggelederen som er ansvarlig for vurderingsprosessen og for dokumentasjon osv., mens det i Tromsø er entreprenøren som har ansvaret for dette. Vedleggsdelen for Tromsø er også bedre skrevet, da setningene er kortere og lettere å forstå for leser som ikke er innsatt i rutinene ved skredvurderingsprosessen. Beredskapsplanene for begge funksjonskontraktene kan gjøres bedre gjennom at det isteden for å skrive samme punkter for hver skredstrekning i stedet skriver det i en liste i begynnelsen av beredskapsplanen. Her bør det framgår att disse instrukser gjelder for samtlige skredstrekninger i kontrakten. En liste over stengningsmaterielle som finnes for de enkelte strekningene, er også ønskelig, da dette forenkler og gjør at en raskere å få et overblikk over stengningsmateriellet. Under ett møte med byggelederen for Lyngen framkom det at entreprenøren for kontrakten ikke bruker den vedleggsdel som finnes i beredskapsplanen men at de bruker de instruksene man finner i kontrakten under kapitel I punkt 19 Vinterdrift. Når man leser i kontrakten så finner man lite motstridige oppgifter. Beredskapsplanen i kontrakten og instruksene, som finnes under kapitel I 19 Vinterdrift, er ikke lik. Dette kan skyldes på att revisjon ikke blitt gjort på beredskapsplanens vedleggsdel. Oppfølgingen av innsendning av skredrapporter/skjemaer er viktig for å få inn data om tidspunkt, værforhold og omfatning av skredet for å videre kunne bruke dette til statistikk og liknende. Det er ikke er beskrevet noe tidsfrist for når skredrapportene skal sendes inn. Det er derfor bra att det på byggemøtene tas opp om det gått noe skred siden siste byggemøte. Skredrapportene kan også leveres til byggherren på byggemøtene. Byggelederen/bederedskapsvakten skal varsles når en vurderingsprosess igangsettes, og skal ha løpende informasjon om utviklingen. Dermed vet han/hun når vegen har blitt stengt, og om det har gått snøskred. Byggelederen kan derfor forvente å få inn ett skjema om dette. Dette kan da fungere som oppfølgning av innrapporteringen. Dersom dette ikke fungerer, kan byggherren varsle om avviksmeldning for å få fart på entreprenøren. Hvis ikke dette påskynder innrapporteringen kan byggherren bruke ett administrativt avvik, fordi entreprenøren ikke har sendt inn dokumentasjon som han ifølge kontrakten er skyldig å gjøre. Ett administrativt avvik innebærer ett trekk på minimum 10.000 kr, noe som burde fungere som avskrekkende eksempel for entreprenøren.