Högskoleuppsats

Varsling ved snøskred

Sammanfattning

Dagens varslingsrutiner er en vel innarbeidet rutine som går i en kjede fra

den som først oppdager skredfaren till att vegen stengs. Dette er en rutine

som fungerer godt og trenger ingen forandring.

Når det gjelder beredskapsplanenes utforming så er funksjonskontraktene for

Tromsø og for Lyngen, heretter bare kalt Tromsø og Lyngen, nesten like. Det

som skiller seg ut er att vedleggsdelen i Tromsø er bedre skrevet enn den

som finnes i Lyngen. I vedleggsdelen i Lyngen er det byggelederen som er

ansvarlig for vurderingsprosessen og for dokumentasjon osv., mens det i

Tromsø er entreprenøren som har ansvaret for dette.

Vedleggsdelen for Tromsø er også bedre skrevet, da setningene er kortere og

lettere å forstå for leser som ikke er innsatt i rutinene ved

skredvurderingsprosessen. Beredskapsplanene for begge funksjonskontraktene

kan gjøres bedre gjennom at det isteden for å skrive samme punkter for hver

skredstrekning i stedet skriver det i en liste i begynnelsen av

beredskapsplanen. Her bør det framgår att disse instrukser gjelder for

samtlige skredstrekninger i kontrakten. En liste over stengningsmaterielle

som finnes for de enkelte strekningene, er også ønskelig, da dette forenkler

og gjør at en raskere å få et overblikk over stengningsmateriellet.

Under ett møte med byggelederen for Lyngen framkom det at entreprenøren for

kontrakten ikke bruker den vedleggsdel som finnes i beredskapsplanen men at

de bruker de instruksene man finner i kontrakten under kapitel I punkt 19

Vinterdrift. Når man leser i kontrakten så finner man lite motstridige

oppgifter. Beredskapsplanen i kontrakten og instruksene, som finnes under

kapitel I 19 Vinterdrift, er ikke lik.

Dette kan skyldes på att revisjon ikke blitt gjort på beredskapsplanens

vedleggsdel.

Oppfølgingen av innsendning av skredrapporter/skjemaer er viktig for å få

inn data om tidspunkt, værforhold og omfatning av skredet for å videre kunne

bruke dette til statistikk og liknende. Det er ikke er beskrevet noe

tidsfrist for når skredrapportene skal sendes inn. Det er derfor bra att det

på byggemøtene tas opp om det gått noe skred siden siste byggemøte.

Skredrapportene kan også leveres til byggherren på byggemøtene.

Byggelederen/bederedskapsvakten skal varsles når en vurderingsprosess

igangsettes, og skal ha løpende informasjon om utviklingen. Dermed vet

han/hun når vegen har blitt stengt, og om det har gått snøskred.

Byggelederen kan derfor forvente å få inn ett skjema om dette. Dette kan da

fungere som oppfølgning av innrapporteringen. Dersom dette ikke fungerer,

kan byggherren varsle om avviksmeldning for å få fart på entreprenøren. Hvis

ikke dette påskynder innrapporteringen kan byggherren bruke ett

administrativt avvik, fordi entreprenøren ikke har sendt inn dokumentasjon

som han ifølge kontrakten er skyldig å gjøre. Ett administrativt avvik

innebærer ett trekk på minimum 10.000 kr, noe som burde fungere som

avskrekkende eksempel for entreprenøren.

Läs hela uppsatsen hos lärosätet