Et blikk på dirigentens prøveteknikk
I masteroppgaven Et blikk på dirigentens prøveteknikk ser jeg på hvordan en dirigent danner sin egen prøveteknikk gjennom tre ulike produksjoner. For å skape en god prøveteknikk er det viktig å tenke på flere parametre når man arbeider med ensemblene man dirigerer. Repertoarvalg, tidsrammer og besetning påvirker hvordan man som dirigent velger å forberede seg og gjennomføre prøver med profesjonelle ensembler. I tillegg skal prøveteknikken hjelpe dirigenten å nå sine kunstneriske ambisjoner og mål.Grunnlaget for denne oppgaven er tre kunstneriske produksjoner hvor jeg har dirigert ensemblene Gävle Symfoniorkester, Norrbotten Neo og Musikkhøgskolens Blåseorkester. Dette er utdrag fra den kunstneriske praksisen jeg har hatt gjennom mastergradsstudiet i dirigering ved Musikkhøgskolen i Piteå, Luleå tekniska universitet. Utdragene gjenspeiler også forskjellige typer ensembler, henholdsvis symfoniorkester, samtidsmusikkensemble og blåseorkester. Repertoaret som er med i denne oppgaven er Beethovens Coriolanoverture med Gävle Symfoniorkester, urfremføringen av What`s in your head av komposisjonsstudenten Rickard Age og Valdresmarsj av Johannes Hanssen med Musikkhøgskolens Blåseorkester.Sett i lys av litteratur, videoopptak av prøver og refleksjon rundt personlig praksis har oppgaven fått følgende konklusjoner: Det kan være lurt å ha en gjennomspilling av stykkene på den første prøven. At musikerne får spilt mest mulig er nødvendig for at produksjonen skal komme i mål innen konsertdagen. Som dirigent må man se viktigheten av gode forberedelser og kommunikasjon med musikerne. Dette kan komme til syne ved at dirigenten dirigerer uten partitur. For dirigentstudenter under utdanning er det spesielt viktig å ha tilgang til partiturer i god tid før produksjonen starter, særlig i forhold til nyskrevet musikk. Det er essensielt å finne en god form for undervisning og veiledning av dirigentstudenter under en produksjon.